Tips til den gode samtalen
For mange som har demens kan en samtale noen ganger oppleves som litt vanskelig. En av de vanligste utfordringene for den som har demens er å finne ordene.
Redusert oppmerksomhet er også helt vanlig ved alle demenssykdommer. Det betyr at man må fatte seg i korthet og ikke forvente at den som har demens alltid kan følge med på lange forklaringer eller i lange samtaler.
En som har demens gjentar ofte de samme spørsmålene fordi vedkommende ikke husker svarene, eller glemmer at de nettopp har spurt. I noen tilfeller kan det også være et uttrykk for utrygghet. Hold personen oppdatert på om hva som foregår. En setning som «Husket jeg å fortelle deg at vi skal ut på en tur sammen?» kan virke beroligende.
Hvis du stiller et spørsmål kan du ofte få et nei til svar. Istedenfor å si «Vil du være med på tur?» si for eksempel «Vi hadde det så fint sammen på tur sist, så jeg tenkte at vi skulle ta en tur ut i dag også».
Det viktigste er at du er positiv og respektfull, både for den de var og den de er nå. Det er også viktig å huske at mye av språket vårt ligger i kroppsspråket, og at et smil, en berøring eller en gest kan virke vel så godt som en beskjed. Å holde personen i hånden mens du snakker kan virke beroligende og øke konsentrasjonen. Men husk at mennesker er ulike og har ulike grenser.
Noen tips:
- Vær tålmodig!
- Gjør samtalen oversiktlig, ved å fokusere på én ting om gangen.
- Bruk korte og enkle setninger.
- Spør for eksempel etter kopp, så etter kniv, i stedet for å spørre etter begge deler samtidig.
- Be gjerne personen om å beskrive hva han/hun mener.
- Let etter meningen i ordene og forstå det som er ment, ikke det som er sagt.
- Tolk ansiktsuttrykk, gester og handlinger for å forstå hva personen ønsker å fortelle.
- Gjenta gjerne nøkkelord fra samtalen for å hjelpe samtalen videre.
- Overse feil og vær raus!
- Bruk gjerne ting dere ser rundt dere for å hjelpe samtalen på vei.
- Unngå distraherende støy fra radio eller TV når dere snakker sammen.
Tid og tålmodighet er noe av det viktigste vi kan gi andre mennesker.